Epost : post@birkenes-avisa.no

I FLISBINGEN: Når flishaugen er blitt for liten har Elmo Harrendran måttet ta greipet og spaden fatt for å skuffe flisa bort til mateskruen som befordrer den videre inn i forbrenningsanlegget. Vaktmesteren håper nyanlegget har et bedre innmatingssystem.

KOMMUNALT: ”Fyrbøter” og vaktmester på Valstrand skole, Elmo Harrendran, har vært med på litt av hvert med det gamle flisfyringsanlegget. Han håper det nye vil fungere bedre.

(BIRKELAND) Elmo tar imot oss ved hovedinngangen, smilende som alltid, fører oss til enden av korridoren i skolens første etasje og låser oss inn i vaktmesterens egen verden. Varmen slår imot oss med en gang vi kommer inn i den trange gangen som leder inn til fyrrommet. Der står den, fliskjelen, som skulle forsyne både Valstrand, Birkeneshallen og barneskolen med varme. Den er kald nå, har faktisk vært det de siste to vintrene. Varmen er det en oljekjele og en strømkjele som sørger for. Justsen-kjelen som ble levert fra Danmark i 1998 viste seg nemlig å være kresen på ”fóret”.

Store transportkostnader

– Det er ikke noe i veien med fliskjelen, bare den får riktig flis, sier vaktmesteren, og forteller historien om ti år med forsøk på å få flisfyringsanlegget til å fungere etter hensikten.

– Den er beregna på tørr flis. Det fikk vi fra Åmli, men den viste seg å bli for dyr i lengden. Derfor fikk vi en avtale med Boen om levering av briketter. Det funka ikke. Brikettene var for store til at mateskruen klarte å knuse dem, så den kjørte seg fast og hele anlegget stoppa, forteller Elmo. Det ble også gjort forsøk med mindre briketter, levert fra Oslo. Disse fungerte utmerket, men transportkostnadene gjorde at det ble med eksperimentet. Redningen ble Aanesland, flaggstangfabrikken som ligger et steinkast fra skolen.

– Der fikk vi tørr og halvtørr flis til en femtedel av prisen. Det funka så lenge blandingen var riktig. Ble flisa for fuktig, røykla vi hele nabolaget og klasserommene også. Da fikk jeg beskjed om å stoppe anlegget, minnes vaktmesteren. Det har seg nemlig slik at luftinntaket for ventilasjonsanlegget og skorsteinen som sender ut røyken er plassert bare få meter fra hverandre på skoletaket. Når vinden står i en bestemt retning blåser dermed røyken rett inn i ventilasjonsanlegget. Løsningen ble å utstyre luftinntaket med et kullfilter til flere tusen kroner, som måtte skiftes årlig.

Håper på bedre tider

De siste to vintrene har fliskjelen stått ubrukt. Aanesland fikk etter hvert kontrakt på fast levering av flis til en større kunde, mens Åmli-flisa ble for dyr. Forsøk på å få tak i tørr flis annetsteds fra på Sørlandet har ikke ført fram. Nå setter vaktmester og fyrbøter Elmo sin lit til at det nye anlegget skal være enklere å drifte. Plassmangel og tungvinne systemer for mating av flis og fjerning av aske har sammen med manglende varslingssystem ved driftsstans gitt vaktmesteren betydelig merarbeid de periodene flisfyren tross alt har vært i drift. 

– Jeg håper vi får et anlegg vi kan leve med denne gangen, sier Elmo Harrendran.

Av Bjørn Vidar Lie