(BEGERVANN) Stifinnerne og vandrerne står rundt bålet de har tent opp for å koke ”muskelsuppe”. Regnet siler ned, men storspeiderne er godt kledd, og dessuten må man tåle noen regndråper når man er i speidern. Det er lørdag kveld, og klokka nærmer seg seks. Enkelte av dem har allerede en overnatting bak seg, andre kom opp samme dag. Alle skal være over til søndag, for da er det høytidelig opptak av nye speidere, med foreldrene som publikum. Speiderne gleder seg til middag. Noen av dem har smakt suppa før, og vet den er god, spesielt når man har vært ute noen timer i høstlig ruskevær. Lite aner de om hva som venter dem inne på hytta.
Mens storspeiderne har fått fyr på suppebålet har nemlig småspeiderne stelt i stand en voldsom ”gasseksplosjon”. Når stifinnerne og vandrerne entrer fellesrommet på den store speiderhytta, ligger deres mindre speiderkamerater strødd med arm- og beinbrudd, kuttskader og voldsomme blåmerker. Det jamres og klages i hver en krok. Storspeiderne går resolutt til verks. Førstehjelpsskrin finnes fram, bein spjelkes, armer bandasjeres og legges i fatle, sår plastres og besvimte legges i stabilt sideleie. I løpet av et kvarter er de fleste skadde tatt hånd om. Så er det tid for oppsummering. Leder Tom Nyhaven går rett på sak:
– Det var mye bra jobbing her, men jeg savnet at dere snakket med de skadde. Det er det første dere må gjøre.
– Hvis de er døde, da?
– Da svarer de ikke, fastslår Tom tørt. Han skulle gjerne hatt en pasient som løp rundt i sjokk og hylte og var helt forvirret, for å se hvordan speiderne hadde taklet den situasjonen.
– Det er ikke alltid den som skriker høyest som er hardest skadd, tipser han.
Mens blodflekker og blåmerker vaskes av kommer tallerkener på bordet og suppegryta i hus. Snart lyder tilfreds smatting og slurping fra 45 munner. Senere på kvelden står øving på speiderløftet på programmet – de som skal opptas i speiderflokken neste dag må jo kunne dét – før lørdagsgodtet sendes rundt i store boller. Så trekker små og store speidere opp i andreetasjen til de to sovesalene. Klokka ni er det sengetid, klokka ti skal det være stille. Det er det selvsagt ikke. Men alle kommer seg opp til frokost neste dag, til flaggheis og til strålende sol, foreldrebesøk, grilling og opptaksseremoni.
