Fugler

De fuglene som drar mot sørligere breddegrader om høsten kaller vi trekkfugler. Standfugler er fellesnavnet på de fuglene som holder til her hele året. Ikke alle trekkfugler flyr sørover om høsten. Enkelte individer overvintrer her sør, blant annet enkelte lerker, stær, bokfinker og troster. Fuglens lengde regnes fra nebb til hale.
(Listen over fugler er satt opp alfabetisk)

Blåmeis

Foto: Jan Arvid Berge

Blåmeisen er vanlig på fuglebrettet. Holder seg ellers mest i løvskogen. Den ligner på en kjøttmeis, men er mindre. Blåmeisen kjennes på den himmelblå fargen på hode, vinger og stjert. I tillegg har den en kjennelig mørk ”øye-strek”

Bokfink

Foto: Jan Arvid Berge

Bokfinken er en av de fuglene vi ofte ser. Hannfuglen har et nydelig brunrødt bryst, blågrått hode, en svart flekk i pannen og to hvite vingebånd. Bokfinken hekker på samme sted år etter år. Reiret ser ut som en dyp skål og er veldig pent laget. Bokfinken lever av insekter, frø, frukter og knopper. Den er en trekkfugl, men enkelte individer overvintrer.

Dompap

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Dompapen lever for det meste i barskogen. Der spiser den helst frø og knopper på viltvoksende trær. Når snøen kommer, trekker den ofte inn til bebygde strøk der de koser seg med fuglematen som menneskene har lagt ut til dem.

Due

Foto: Jan Arvid Berge

Det finnes mange ulike duer, men de fleste duene vi ser i parkene og rundt i byen er oftest rømte tamduer. De fleste har et utseende som nærmer seg utseende til duenes stamfar, klippeduen. Utseendet er ofte blå-grå i fargen med et glinsende halsparti og to sorte vingebånd. Det er bare duene som kan suge opp og svelge vann. De andre fuglene må ta vann i nebbet og deretter legge hodet bakover.

Fossekall

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Fossekallen er vanlig langs elver og bekker. Den leter etter vanninsekter, mark, frosk - og fiskeyngel. Fossekallen er valgt til Norges nasjonalfugl.

Gjøk

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Gjøken kommer tidlig om våren. Du kjenner nok igjen hannens lokkesang ko-ko, ko-ko. Gjøken er en veldig sky fugl, så den er vanskelig å få øye på. Hunnfuglen legger eggene sine i andre fuglers reir, ofte hos samme type fugl som den selv vokste opp hos. Gjøken er den eneste norske fuglen som er reir snylter. Hunngjøken fjerner ett eller flere egg i reiret, og etterpå legger hun selv ett egg i hvert reir. Hun legger cirka 12-25 egg for å sikre nye gjøkunger. Eggene har en bestemt fargetype som ofte ligner eggene reirene den legger eggene i. Etter bare 12 dager blir gjøk egget klekket, det vil ofte si før de andre eggene i reiret er klekket. Gjøkungen puffer de andre eggene og/eller fugleungene ut av reiret. Gjøken lever mest av insekter. Det er nedgang i bestanden av gjøk over hele Europa.

Grå fluesnapper

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Grå fluesnapper er en gråbrun, stillfarende fugl. Den er cirka15 centimeter, like store både hann og hunn. Grå fluesnapper er insekteter, men den spiser også litt bær. De bygger reiret sitt i et tre, i en vedstabel, eller i en avsats i en fjellvegg. Grå fluesnapper legger 4-6 egg i mai-juni.

Gråspurv

Foto: Jan Arvid Berge

Gråspurv er den vanligste fuglen på fuglebrettet. Den lever av korn, brødsmuler, frø, bær og annen frukt. Den er veldig selskapelig. Bygger reir under takstein og i fuglekasser. Etter cirka en måned er ungene flygedyktige. Da starter foreldrene ofte på med ungekull nummer to eller tre den sommeren.

Hegre

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Hegren sees ofte i bekkemunninger og langs vannkanten. Der står den lenge, helt urørlig og venter på en fisk den kan spise. Fuglen er grå og ligner på en stork. Hegren flyr med hodet trukket tilbake mellom vingene og langsomme vingeslag.

Kanadagås

Foto: Jan Arvid Berge

Kanadagås er den største viltlevende gåsa i Europa. Kan bli opp til fem kilo tung. Fuglen er satt ut i norsk natur, med tanke på jakt og bestanden har vært i jevn vekst. Kanadagåsa har en kvit flekk fra strupen og opp til kinnet, svarte bein og gråbrun kropp. Hode, nebb og hals er svarte.

Kjøttmeis

Foto: Jan Arvid Berge

Kjøttmeisen er lett kjennelig med sitt gule bryst og den kraftige svarte midtstreken. Hodet er svart med hvite kinn. Kjøttmeisen bygger reiret i ei fuglekasse eller i et hult tre. Den lever i alle typer skog. Når eggene til kjøttmeisen er klekt, kan et meisepar fange 2-3000 insekter og larver hvert døgn som mat til seg og ungene. Om vinteren holder kjøttmeisen seg ofte på fuglebrettet og der er den veldig glad i solsikkefrø, kokos og brødbiter.

Kongeørn

Foto: Jan Arvid Berge

Kan sees av og til der den svever høyt opp i lufta. Kongeørna har kraftig nebb, stort hode, brede vinger og kort hale. Den bygger reiret sitt av kvister på ei fjellhylle eller i et stort tre. Den kan ofte bruke samme reiret flere år etter hverandre. Kongeørna lever av pattedyr, fisk og døde dyr. Kongeørna har et vingespenn på et par meter. Hunnfuglen legger vanligvis to egg, men ofte er det bare den ene ungen som vokser opp.

Kråke

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Kråka måler cirka 50 centimeter. Kråka er altetende. Den spiser insekter, fugler, fugleegg, frosk, smågnagere, åtsel, bær, korn og mye annet. Den bygger reiret sitt høyt oppe i trær. Reiret er bygd av kvister, men det er ikke overdekket slik som hos skjæra. Enkelte kråker trekker sørover om vinteren.

Linerle

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Linerle har reiret sitt under takstein, vedstabler, steinrøyser eller liknende steder. Den holder seg mest i kulturlandskap og ved bebyggelsen. Linerla synger kvitrende. Den er kjennelig ved at den veldig ofte vipper med stjerten. Den lever av insekter som den tar på bakken eller mens den flyr. Linerla er svart-grå og hvit i fargen og cirka 18 centimeter lang.

Låvesvale

Foto: Jan Arvid Berge

Låvesvala er lett å kjenne i flukten på den sakseformede stjerten. Ellers er den lett kjennelig på den rustføde fargen i panne og strupe. Låvesvale lever av insekter som den fanger i lufta. Bare når den trenger materialer til reiret tar den seg en tur ned på bakken. Den bygger reiret sitt av fuktig jord og leire tilsatt spytt. Den har reiret sitt inne i uthus.

Musvåk

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Den er cirka 50 centimeter lang. Musvåken kan fly (seile)lange uten noen vingebevegelser. Den spiser særlig smågnagere, frosker og insekter.

Nøtteskrike

Foto: Jan Arvid Berge

Nøtteskrike er cirka 35 centimeter lang. Fargen er rødbrun. Den har et fint lyseblått vingespeil. Den liker seg i nærheten av eikeskog. Den er ofte gjest på fuglebrettet der den kan ta grådig for seg av maten. Nøtteskrika hamstrer næring.

Perleugle

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Perleugla spiser helst smågnagere. Den har reiret sitt i hule trær. Den er cirka 25 centimeter høy. Perleugla og andre ugler har en spesiell myk fjærdrakt som gjør at de kan fly lydløst for å ta byttet. Øreåpningene til uglene er i ulike høyde. Det er med til å gjøre at uglene kan beregne avstand og retning til byttedyrene.

Sandsvale

Foto: Jan Arvid Berge

Sandsvale har brungrå overside og hvit underside med brunt brystbånd. Sandsvale har reiret sitt innerst inne i reirganger i sandtak.

Spurvehauk

Foto: Jan Arvid Berge

Spurvehauken er den eneste rovfuglen som normalt sees i nærheten av bebyggelse. Den er 30-40 centimeter lang. I flukt beveger den vingene hurtig noen slag for så å seile et stykke igjen før den igjen slår noen vingeslag. Lever av småfugler og smågnagere.

Storfugl

Foto: Jan Arvid Berge

Storfugl er en felles betegnelse på tiur og røy, hann- og hunnfuglen. Dette er fugler som trives i barskogen. Tiuren er kjent for sitt spill på myrene om våren. Tiurene samles og lokker på røyene, tiurleik. Tiuren har glinsende blå-grønt bryst, brune vinger, rød rand over øynene og er ca 90 centimeter.

Skjære

Foto: Jan Arvid Berge

Skjæra har lang stjert. Den er svart og hvit med metallglinsende vinger og stjert. Den holder seg nær bebyggelse og dyrket mark. Den bygger reiret sitt av kvist, jord og leire, høyt opp i et tre og det er helt overdekket. Skjæra er altetende. Den spiser snegler, ormer, insekter, mark, smågnagere, fugleunger, bær, korn avfall og mye annet. Standfugl.

Stokkand

Foto: Jan Arvid Berge

Stokkanda har reiret sitt godt skjult på bakken, ofte langt fra land. Hannfuglen har glinsende grønt hode og hvit ring rundt halsen. Hunnfuglen har ikke så flotte farger, men begge har et blått fargebånd på vingene. Lever av gress, blader, insekter og snegler.

Spettmeis

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Spettmeisen liker seg best i løvskogen. Den er spesiell fordi den er den eneste fuglen som er i stand til å løpe nedover en trestamme med hodet først. Spettmeisen lever av frø og insekter. Den hamstrer næring.

Stær

Foto: Jan Arvid Berge

Stæren kommer tidlig tilbake om våren. Den er et lett kjennelig vårtegn med sin metallglinsende fjærdrakt. Den er selskapelig. Den liker seg best på dyrket mark og nær lauvskog. Lever av insekter, meitemark, snegler, korn, bær og liknende. Hver høst kan du se store flokker med stær som samler seg før de trekker sørover for vinteren.

Svart og hvit fluesnapper

Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt

Svart og hvit fluesnapper sees svært ofte i sommerhalvåret. Hannfuglen er svart og hvit, hunnfuglen er brun og hvit. Fluesnapperen har reiret i hule trær eller fuglekasser. Den lever av insekter og litt bær.

Svarttrost

Foto: Jan Arvid Berge

Svarttrosten-hannen er svart med gult nebb. Hunnfuglen er brunspettet. Svarttrosten er delvis trekkfugl. Svarttrosten spiser mark, sniler og insekter. Reiret lager de av kvist og mose. Dette blir kittet sammen med spytt, jord og leire til en dyp skål. Gamle svarttrosthanner overvintrer ofte.

Tårnseiler

Foto: Jan Arvid Berge

Tårnseiler ble tidligere kalt tårnsvale, men den tilhører fugleordenen seilere.(eneste i Norge) Den er brunsvart med gråhvit strupe. Den er veldig vanlig. Den har reiret sitt under takstein, i fuglekasser eller i hule trær. Tårnseilerne flyr svært elegant og fort høyt oppe på himmelen eller rundt hushjørner. Tårnseilerne lever av insekter.

Vipe

Foto: Jan Arvid Berge

Vipa er et typisk vårtegn. Fuglen kommer tidlig om våren og holder seg nær dyrket mark. Vipa er lett på kjenne på den høye spisse fjærtoppen på hodet. Den har ei svart og hvit fjærdrakt, som har et grønnlig skjær i solskinn. Vipa flyr på en spesiell måte; den flyr raskt oppover, stuper ned mot bakken og svinger seg raskt oppover igjen. Den spiser insekter, meitemark, snegler og en del plantekost. Vadefugl.

Sjø

Fiskemåke

Foto: Jan Arvid Berge

Blågrå rygg og vinger. Svarte vingespisser med hvite flekker. Hvitt hode og underside. Gule bein. Fiskemåke lever av småfisk, bær, korn, insekter, meitemark, snegler og avfall. Størrelse cirka 44 centimeter.

Gråmåke

Foto: Jan Arvid Berge

Gråmåke er 63 centimeter. Enkelt kan en si at gråmåke er en større utgave av fiskemåke, utseendet er nemlig veldig likt. Gråmåkas rygg og vinger er lyst blågrå. Den har et kraftig gult nebb med en rød flekk på undernebbet Gråmåke er en alteter. Du finner den ved søppelfyllinger ellers lever de av fisk, fugleunger, egg, insekter, mus og åtsel(rester av døde dyr).

Hettemåke

Foto: Jan Arvid Berge

Hettemåka er cirka 40 cm lang. Om sommeren har hettemåka mørkebrunt/svart hode med hvit nakke. Nebb og bein er røde. I vinterdrakten (juli/okt. til jan./mars) har hettemåka hvitt hode og et lite brun felt bak ørene. Hettemåke lever av: insekter og småfisk.

Knoppsvane

Foto: Jan Arvid Berge

Knoppsvane er en nydelig og majestetisk fugl. Gulrødt nebb med svart knopp rett over nebbet. Hannfuglen har den største knoppen. Svømmer med grasiøst S-formet hals, vingene hevet og nebbet pekende nedover. Overvintrer langs kysten. Knoppsvanene lever av vannplanter, smådyr og mange steder er det i tillegg mennesker som mater dem. Knoppsvane er vår tyngste fugl(opptil 20 kilo). Svaneparet holder sammen hele livet. Ungfuglene er grå/brunspraglete i fjærdrakten. Svaneungene kan svømme nesten med det samme de er født og fly kan de når de er vel fire måneder gamle.

Ærfugl

Foto: Jan Arvid Berge

Ærfuglen er den største dykkanda i Norge. Den hekker gjerne i kolonier, den er utpreget sosial. Ærfugl-hannen har hvit rygg og svart buk. Den har hvitt bryst med litt rosa farge. Hunnen er gråbrunspraglet, tette svarte tverrstriper over hele kroppen, unntatt på hode og hals. Ærfuglhunnen plukker av seg dun og dekker eggene med. Hunnen legger 4-6 egg i april og så fort eggene er klekket ledes ungene ned til sjøen. Ærfugl lever av blåskjell, litt fisk, krepsdyr, pigghuder.

Aktuelle linker

NOF - Avdeling Aust-Agder
Norsk Ornitologisk Forening
Direktoratet for naturforvaltning. Fugler – Truede arter
”Nettverk for miljølære: Om gråspurv
"Fuglevennen"