 |
|
 |
| Ukens visdomsord |
|
| 'Ta sjansen! Hele livet er en sjanse. Den som kommer lengst, er som regel den som villig går inn for å våge og vinne.' |
| Dale Carnegie
|
|
|
 |
...
|
|
Planter
Blåbær

Foto: Jan Arvid Berge |
Blåbær vokser i skogen. Blåbærstengelen er grønn og takkete. Bladene faller av om høsten. Bærene er runde og blå-lilla og har et vokslag. Ble og blir ofte brukt som medisin for magen. Hører til lyngfamilien. |
Blåklokke

Foto: Jan Arvid Berge |
Blåklokke vokser der bakken er tørr. Blomsten som ligner ei klokke sitter øverst på den tynne stilken. Bladene er lange og smale oppe på stilken. Nede ved bakken er bladene nesten runde og mye bredere. |
Blåveis

Foto: Jan Arvid Berge |
Blåveis har læraktige vintergrønne blader. Blomstene er blå og har vanligvis seks kronblader. Blåveisen blomster på næringsrik og kalkrik jord. Frøene spres av maur. |
Brennesle

Foto: Jan Arvid Berge |
Brennesle trives i nærheten av søppelplasser og langs veikanter. Blomstene finner vi mellom de øverste bladene. Bladene er sagtakket, hjerteformet og sitter sammen to og to. Stengelen er kraftig. Det svir/brenner og klør på fingrene når du tar på planten. Brennesle har små brennhår, som ligner sprøytespisser på bladene og stengelen. |
Engsoleie

Foto: Jan Arvid Berge |
Engsoleie kalles også smørblomst. Den er en flerårig plante med hårete stengel. Blomstene er gule og de lyser godt opp. Det sitter mange blomster på hver plante. Engsoleie tilhører soleiefamilien, og er som de andre soleiene en giftig plante. |
Gauksyre

Foto: Jan Arvid Berge |
Gauksyre vokser på skyggefulle plasser i bar- og lauvskog. Planten har hvite kronblader og hjerteformede blader. Gauksyre er god å spise – den smaker syrlig. Alt over bakken Blader, stilk og blomst) kan spises.(i moderate mengder) Gauksyre blir cirka fem til ti centimeter høy og blomstrer i mai-juni. |
Geiterams

Foto: Jan Arvid Berge |
Geiteramsen er en veldig synlig og lett kjennelig der man ser den i veiskråninger med de mange rød-fiolette blomstene. Den blomster kraftig og hver plante kan ha 20000 frø. Disse ullhårete frøene svever lett rundt med vinden om høsten. Frøene spirer lett. Geiterams har et stort nettverk av røtter. Den kan bli et par meter høy og står ofte i store, tette grupper. Flere deler av planten kan brukes til matlaging(unge skudd), te(unge blader) og også den nesten smakløse, hvite massen inne i stengelen kan spises. |
Hestehov

Foto: Jan Arvid Berge |
Hestehoven trives på nesten all slags jord. Alt når snøen begynner å smelte kan du finne blomstene på åkrer og i grøftekanter. Blomsten ser ut som ei gul-lysende skive. På undersiden har bladene masse bittesmå hår. Disse hårene er der for å samle opp mest mulig fuktighet til planten. |
Hvitveis

Foto: Jan Arvid Berge |
Hvitveisen er et kjært vårtegn. Den er flerårig med krypende jordstengel. Blomstene vokser opp fra jordstengelen. Denne jordsstengelen kan bli opptil en meter lang. De nye knoppene blir dannet om høsten. Kronbladene er hvite, men på gamle planter kan de være blå-rosa. Det er som oftest seks kronblader men det kan være både flere og færre. Frøene spres av maur. |
Jonsokkoll

Foto: Jan Arvid Berge |
Jonsokkoll har form som en firkantet pyramide, cirka 10-15 centimeter høy. Nederst mot bakken står bladene i rosett. Hele planten er hårete. Jonsokkoll har blåfiolette blomster (mai-juni). Fruktene er fylt med en slags ”olje”, som maurene liker. De bidrar dermed til å spre planten. Jonsokkoll tilhører lepeblomstfamilien. |
Linnea

Foto: Jan Arvid Berge |
Linnea trives best i barskogen. Den har meterlange utløpere som kryper langs bakken. Blomstene likner små klokker og er rosa på utsiden. Inni er de rød-stripete og litt hårete. Blomstene sitter en og en eller to og to sammen på lange stilker. Bladene er små og runde. De holder seg grønne hele året. |
Linjekonvall

Foto: Jan Arvid Berge |
Linjekonvall eller bare konvall som den også kalles blomster i mai. Den har to blanke lansettformede blader. Blomstene er hvite, klokkeformede og de sitter flere sammen på en lang stilk. Liljekonvallen har et nettverk av utløpere. Konvaller er velluftende. Giftig plante. |
Løvetann

Foto: Jan Arvid Berge |
Løvetann har fått navnet sitt på grunn av at bladflikene kan minne om tanngarden på ei løve.. Blomstene sitter på toppen av hule stengler og består av hundrevis av bitte små, gule blomster. Bladene sitter samlet nederst ved bakken. Løvetann har ei hovedrot som kan bli opptil en halv meter lang. Løvetann er svært voksevillig og lar seg ikke stoppe, den presser seg opp selv gjennom asfalt. Mange oppfatter derfor løvetann som et svært vanskelig ugras, men den er også en verdsatt medisinplante. |
Markjordbær

Foto: Jan Arvid Berge |
Markjordbær vokser på solvarme steder. Den har fem hvite kronblader som sitter i toppen av stengelen. Bladene er tredelte, sagtannet og sitter på lange stilker. Det latinske navnet på markjordbær, fragia vesca, betyr velsmakende. |
Natt og dag

Foto: Jan Arvid Berge |
Natt og dag kalles også stemorsblomst. Planten stiller små krav til voksesplass, den vokser på åker, eng, gårdstun, langs veikanten, ja nesten overalt. Natt og dag blomster til langt utover høsten. Kronbladene har tre farger, lilla/fiolett, rødlilla og hvit/gulhvit. |
Nyperose

Foto: Jan Arvid Berge |
Nyperose er vagt som kommuneblomst i Lillesand kommune. Planten heter egentlig steinrose. Kvistene har torner. Bladene er tagget som et sagblad. Blomstene er rosa. Nypebusken er et nydelig syn når nyperosene står i blomst. Der som blomsten sitter utvikler seg så til røde nyper. Disse inneholder mye C-vitamin. Hvis vi plukker dem kan vi på nytt glede oss over nypene, denne gang med en kopp nypete. |
Prestekrage

Foto: Jan Arvid Berge |
Prestekrage finner vi overalt langs grøftekanter og på åker og eng. Prestekrageblomsten er ikke èn blomst, men mange, mange blomster. De ytterste bladene, randblomstene er lange og hvite. De gule blomstene i midten kalles skiveblomster. Bladene er avlange og takkete og sitter på den lange stilken. |
Røsslyng

Foto: Jan Arvid Berge |
Røsslyng er Norges nasjonalblomst. Blomsten er rik på nektar og blir mye besøkt av bier.(lynghonning) Blomstene er rødfiolette. Røsslyngen har ikke bær. Den hører til lyngfamilien. |
Soleiehov

Foto: Jan Arvid Berge |
Soleiehov kalles også Bekkeblom. Den blomster tidlig om våren. Vi finner den på våte steder og ved bredden av bekker, elver og vann. Blomsten er stor og gul. Den har oftest fem kronblader. Bladene har takkete kanter og er runde. |
Skogstjerne

Foto: Jan Arvid Berge |
Skogstjerne blomster ei kort tid tidlig om våren. Den er veldig vanlig. Blomsten er hvit og sitter øverst på en tynn stilk. Bladene sitter i en rosett et stykke opp på stengelen. Den blir mellom 10-20 centimeter høy. |
Strandnellik

Foto: Jan Arvid Berge |
Strandnellik vokser i tuer. Den tåler å ha det tørt. |
Tettegras

Foto: Jan Arvid Berge |
Tettegras trives best på myrer og der det er fuktig. Den blomstrer hele sommeren. Blomsten som er blåfiolett sitter i toppen av en stengel. Bladene sitter i en rosett nede ved bakken. Planten er kjøttetende. Tettegras spiser innsekter. Når et insekt setter seg på tettegraset skilles det ut ei seig væske som insektet blir sittende fast i. Så skiller tettegraset ut en etsende væske som løser opp insektet. |
Tyttebær

Foto: Jan Arvid Berge |
Tyttebær stiller små krav til vokseplass. Den trives på hogstflater og lyngmark. Bladene er blanke og tykke og det fordunster lite vann fra dem. Bladene sitter på hele året. Selve bærene er røde og sitter i klaser. Inni er tyttebæra lysere enn utenpå. Bærene kan kokes til syltetøy. Hører til lyngfamilien. |
Vårpengeurt

Foto: Jan Arvid Berge |
Vårpengeurt er en flerårig plate som ble innført til Norge på 1870-tallet. Vårpengeurt blomstrer i april og er dermed en våre tidligste vårblomster. Bladene sitter i rosett, blomstene er hvite/lys-lilla med små kronblader og planten er cirka 10-20 centimeter høy. Planten trives på tørre steder. Hører til korsblomstfamilien. |
Nyttige linker
| Ville vekster i nærmiljøet(flora - mat - helse |
 |
| Floraen i Birkenes |
 |
| Norsk Botanisk forening |
 |
| Plantefotoarkiv- foto av alle plante |
 |
| Planter – Truede arter |
 |
| Forekomster av fredede planter og dyr |
 |
| Bendelløk Agder naturhist museun |
 |
| "Ville vekster i nærmiljøet" |
 |
|
|
|