Birkelandssangen

Tekst: Peder Knutson
Melodi: Åsmund Knutson

Du vakre Birkeland, vår heimegrend,
I søndagsglans du i vårt minne kviler,
og når du blidt og venleg til oss smiler,
det er som helsing frå ein frufast ven.
I solmild vår du smiler aller best,
når du er blomsterprydt og kledd til fest.

Den mørke graneskogen ringar inn
Dei grøne volar og dei fagre haugar.
Og Morhomkollen brei i sol seg laugar,
det er vår festplass fri i friske vind.
Og Berse drøymer blidt ned under li
med glim og glans den sommerljose tid.

Her streva fedrene på eng og voll.
Her braut dei jord, og her dei sleit og rudde.
Her grov dei tuft og tun, og her dei budde.
Nå kviler dei i haugen under mold.
Men rudningsverket som det lyser av,
Det er den arv dei sine søner gav.

Nå lyser heimane fra haug og vang,
og åkrane i sol og vind seg voggar,
og Herrens signing åkermolda doggar,
og folket går til arbeid dagen lang,
og heimen bygger me med kjærleg hand
og elsker deg du fagre Birkeland.